En kommentar til finalen fra norgesmesteren
På grunn av eksamenspress ga jeg meg en sjanse til å nå finalen. Det gikk så vidt, da Erik Haga slo til med 16 SC-Tyrkia i min innledende runde. Heldigvis holdt 2.plassen med 9 SC-England til finaleplass.
I dag var jeg svært fornøyd da Ronny (Eftevaag) trakk Tyskland, plassert midt mellom brødrene Haga (Sverre og Erik). Da jeg fikk min historisk beste makt, Russland, fint plassert mellom uerfarne Østerrike og Tyrkia begynte jeg tidlig å drømme om ære og berømmelse :-). Det var ikke vanskelig å overtale Eftevaag til å være behjelpelig med å gi meg SWE i 01, samt ordne støtte til meg inn i NWY i 1902. Sammen med en spill-og-hersk-taktikk i sør ga det gode resultater 6 SC i 01 og 8 SC i 02. Så kom motgangen, Tyskland snudde seg mot meg, og fikk delvis med seg England. Mistet 1 SC til 7 SC i 03. Østerrike ble redningen for meg da han angrep Tyskland, så det var kanskje dårlig gjort av meg å dolke han i ryggen i ta 3 SC fra han høsten 04. Uansett vellykket, og 10 SC i 04. Italia var på dette tidspunkt nesten like stor som meg, men med noe dårligere ekspansjonsmuligheter enn meg (merkelig...). Flere begynte å tenke på 2 og evt 3 plass på dette tidspunkt, noe som ga meg mulighet til å få 12 SC i 05, før spillet ble avsluttet ved en enstemmig draw i 06. Da hadde jeg 14 SC, og Italia (Petter et-eller-annet, se resultater for riktig navn) 10 SC. Ronny Eftevaag (Tyskland 5 SC) tok 3. plassen da England fikk besøk av Italiensk flåte i LON(!). Resultatet ga seg selv. Østerrike og Frankrike hadde stått i fare for å bli elimintert om vi hadde spilt et år til, og England hadde ikke hatt sjanse til å ta igjen Eftevaag. Selv vurderte jeg mulighetene for å prøve på en solo, men regner med at de hadde gått til felles forsvar og jeg som eneste hadde forlangt å spille videre for å prøve på solo...
Takker Ronny Eftevaag for knirkefritt arrangement, og alle deltagerne (17?) for kampen. Til slutt må jeg bare si et jeg ikke er så upålitelig som jeg ga uttrykk for i helgen, men det er nå en del av spillet :-)
Synes også det var synd at Sigurd Eskeland ikke hadde anledning til å stille, da jeg fremdeles har tilgode å slå han i et spill (tapte en runde i Arcon mot han vha feilvurdering siste år), samt at han er den eneste av "de store" på tidlig 90-tall som fortsatt er aktiv. Hadde vært morsomt å stabbe en av "den gamle skolen" :-) Vi får ta det en annen gang Sigurd...
Håvard Njå
Norgesmester i Diplomacy 2001
EOG - England
Hmm, vanskelig å skrive EOG uten en game history å støtte seg til.
Allerede før vår '01 satt jeg med følelsen av at jeg kom til å bli angrepet fra Tyskland.
Med mos-stp var jeg sikker på at jeg var ute på dypt vann, jeg var også for feig til å gamble på Stp-fin, selv om det var dette trekket jeg hadde regnet med.
Vinter fasen avgjorde egentlig allianse strukturen i vest, eneste usikerhet var m.h.t Frankriket, da Italia bygde to flåter, litt frem og tilbake påden fronten og Frankriket var redusert til å holde Italia i sjakk.
Prøvde desperat å få overbevist Tyskland om at den kursen han hadde valgt ville bety en russisk seier, uten at dette ble spesiellt velykket. Er ikke spesielt overbergeistret over at jeg fikk rett på dette punkt.
Da det ble sannsylig at jeg kom til å holde Nth, ble spille i stor grad redusert til å kjempe om tredje plass. (Hmm, i dette lyset var det antageligvis en stor tabbe å støtte Tysklands angrep på Russland. Dog var trusselen om Russiske flåter litt for stor, og jeg regnet med et Østerisk angrep mot Russland, dette ble isteden rettet mot Tyskland). Hadde etter dette liten mulighet for å hevde meg. For an god position måtte jeg anta at minst en av Tyskland eller Russland var til å stole på. Jeg regnet med dette ikke var tilfellet hos noen av dem, og fikk rett. :(
Skulle ønske bedre sammarbeid med Italia hadde vært mulig, men hans beste mulighet for ekspansion lå gjennom meg.
Erik Nilsen Haga som England i finalen i Diplomacy NM 2001.
EOG - Frankrike
Russland gikk tidlig veldig kraftig ut mot både Tyskland of England,
og vokste fort i sør også. Tyskland og England bestemte seg ganske
raskt for at de hadde bedre ting å drive på med enn å plukke på meg,
omtrentlig på samme tid som Italia bestemte seg for at han ikke
haddenoe å finne på.
Mitt forsvar mot ham var ikke noen suksess (første runde etter at hans
angrep startet var det en tysk arme i Bur som distraherte meg litt),
og senere var det lite jeg kunne gjøre annet enn å være en buffer for
å holde Italia unna Atlateren, med litt støtte fra England når han
hadde tid og resurrser. Endte på to sentre, som nok hadde forsvunnet
hvis vi hadde fortsatt en runde til.
Sverre Morten Nilsen Haga som Frankrike i finalen i Diplomacy NM 2001.
EOG - Tyskland
Som Tyskland i en NM finale som vinnes av Russland, er det klart
at en stor del av ansvaret ligger hos meg. Men la oss spole litt
tilbake ....Som Tyskland i en NM finale som vinnes av Russland, er det klart
at en stor del av ansvaret ligger hos meg. Men la oss spole litt
tilbake ....
Jeg åpnet som alliert med Russland, og klarte aldri å få et ordentlig
samarbeid med hverken England eller Frankrike. Det ble til at jeg
hakket litt på England med "unødige" flytt til Nordsjøen for å bryte
støtte, og presse meg inn i Belgia. Samtidig klarte ikke Frankrike
og England å jobbe organisert sammen, med stadige dobbel-
bouncer i kanalen. Forholdet til Frankrike var "hverken eller". Jeg
tok Belgia, men entret ikke fransk territorium (før Burgundy ca.
høst 1902?)
Denne mangelen på å skape en god allianse av 2 av oss 3 vestlige
makter, kombinert med at Italia føk vestover og ga blaffen i østen
(unntatt å holde Trieste som han tok 1901), førte til at Russland
med relativt ferske spillere i Tyrkia og Østerrike vokste fortere enn
meg (eller noen andre ..).
I 1903 innser jeg dette, og for å vinne (!), må det gjøres. Jeg kaster
alle kluter og flytter til Baltic Sea, Skagerak, inn mot Warzaw,
rømmer fra Frankrike og England. Blottlegger baken. England og
jeg angriper Norden, og stjeler et punkt fra Russland. Men det er
ikke vellykket. Østerrike har vokst seg til 6 punkter han også, og
han må bli med mot Russland (på 8) skal vi klare dette. Med "2
tomler opp" over bordet fra Østerrike (når ikke Russland ser) så er
jeg fornøyd. Men når trekkene leses opp, så er det selvsagt flytt til
Tyrolia og Bohemia. England har heller ikke fulgt opp med det
nødvendige presset (som flåte til Barentshavet). Mitt trykk på
Russland punkterer, jeg rømmer hjem. Innser at det vestlige
samarbeidet ikke var godt nok og dedikert nok til å stoppe
Russland.
Min mening er at vi (jeg) ikke snudde for sent (selv om vi (jeg)
selvsagt kunne snudd lit før). Men med ikke spesielt godt
samarbeid med England eller Frankrike, så frister det jo ikke å
marsjere mot Russland alene. Hadde vi presset sammen i Nord
Russland så hadde vi nok kommet iland.
Hovedgrunnen til at vi mislykkes, var Østerrike. Han kunne velge
om han skulle bli med oss mot Russland eller Russland mot meg.
Selv om han nettopp hadde vært vitne til at tyrkeren ble spist,
rømte han villig hjemmepunktene sine for å jakte på tyskere. Det
var nesten for enkelt for Russland å ta resten av Østerrike etter
dette. Jeg burde helt klart ha brukt mer tid på Østerrike ...
Fra 1904 allerede bar spillet preg av at slaget var tapt, både første
og andreplassen var gitt. Det ble en ikke spesielt hyggelg kamp
med Belgia og Holland skiftende att og fram, og Italia som tilslutt
bryter ut av Middelhavet.
Takker alle for et fair spill. Gratulerer nok en gang til Håvard (lykke
til på eksamen!), og gratulerer til Petter som tok en solid
andreplass.
Ronny Eftevåg. Tyskland i finalen i NM 2001.
EOG - Italia
På Regncon 9, finalerunden, fikk jeg Italia, et land jeg aldri hadde spilt
med før. Stormannsgal som jeg var, ville jeg ha to kontrollsentre ekstra i
fall 1901 og gikk til angrep på Trieste. Denne krigen ødela mitt forhold
til Østerike-ungarn og mange trekk fra begge sider gikk bort på småplukk.
Innen den tid avanserte Russland inn i Østerrike, og jeg så at jeg måtte
bruke det jeg hadde for å holde muren (Østerrike-ungarn) mellom Russland og
Meg. Ved å da å konsentrere meg om Marseielle, Spania og Portugal ble
Frankrike min fiende og troppene ble sendt dit. Tilslutt var det lite jeg
kunne gjør med Russland som hadde slukt Tyrkia og avanserte videre. På et
merverdig vis var annaen plassen klar da jeg ikke kunne gjøre annet enn å
holde meg stabil, og ved siste trekk ta til meg London, for moro skyld.
Takker for et godt spill, en mini-allianse med Russland for sikkerhetsskyld
(ha-ha) og meget spennende situasjoner og trekk.
Petter William Hansen
|